Fremtidens arbeidsplass full av sensorer

Dataetikk: ISS balanserer datainnsamling og personvern

Dataetikk ISS hovedkontor Søborg GDPR

Riktig temperatur: Ved hjelp av sensorer og ansiktsgjenkjenning kan man jobbe i sin favorittemperatur. Foto: ISS

Fremtidens arbeidsplass preges blant annet av datainnsamling. ISS har fylt sitt nye hovedkontor med sensorer og balanserer datainnsamling mot personvern.

 

Dataetikk: ISS' hovedkontor rett nord for København er intelligent og smart. Med hjelp av et utall sensorer tester den globale tjenestegiganten ut hvordan datainnsamling kan gi bedre, personlige tjenester og en mer effektiv arbeidshverdag, samtidig som konsernet ivaretar personvern og EUs nye personvernlov – GDPR.

 

Her kan du se en video av ISS' hovedkontor.

 

Det er nesten ingen grenser for hva bygningen kan, når man bare samler inn nok informasjon og bruker dataene riktig. Med sensorer og ansiktsgjenkjenningskameraer overalt kan medarbeiderne for eksempel få akkurat ønsket temperatur der de sitter og arbeider. Og pulten stiller seg inn automatisk til deres høyde

Også lyset styres av sensorer og endrer seg når folk beveger seg gjennom lokalene.

Bygningen er energieffektiv. Gulvene vaskes bare når det trengs. ISS sensorbefengte hovedkontor gjør at man har gått fra timeplanbasert service til service når det er behov for det – fra service-by-schedule til service-on-demand som et heter på engelsk.

Når gjestene ankommer med elbil eller hybridbil, blir de geleidet til riktig p-plass med lader, via smarttelefonen. Fra mobilen kan gjestene også bestille sin favorittkaffe – og lunsjen er laget i henhold til ens matallergier og smak.

Møtelokalene står ikke tomme, men utnyttes optimalt etter om de faktisk er i bruk og hvor mange som er i møtet. Det er også en tjeneste for automatisk sanntidsoversettelse under møtene.

Og trenger man en bilvask, skjorterens eller takeaway til middagen, ordner resepsjonisten dette.

 

Bygger på tingenes internett

– ISS' smarte hovedkontor, er ikke helt som videoen viser, forteller Sam Lavers, direktør for tingenes internett i ISS, og fortsetter:

– Men det er den veien det går.

– Videoen viser noe av det vi gjør i dag – og hva vi kan gjøre fremover. Nå bruker vi ikke ansiktsgjenkjenning på grunn av GDPR, som sier at det må vi ha samtykke til. Å verne om privatlivet er viktig for oss, tilføyer Brian Strømsted, direktør for forretningsløsninger i ISS.

 

GDPR - General data protection regulation

* EUs nye personvernforordning, som gjelder fra 25. mai 2018 og gjelder alle EU- og EØS-land. 

* Viderefører gammel forordning fra 1995, men med en rekke innstramminger knyttet til økte dokumentasjonskrav, innebygget personvern (data protection by design and by default), dataportabilitet, sletting samt varsling ved sikkerhetsbrudd.

* Målet er å sikre borgeres, sluttkunders og brukernes data, blant annet for å forebygge cyberkriminalitet og for å regulere virksomhetenes kommersielle utnyttelse av persondata.

* Overtredelse kan gi gebyrer på opptil 20 millioner euro eller 4 prosent av global omsetning, avhengig av hva som er høyest.

* Vedtatt i EU-parlamentet 14. april 2016.

 

ISS-sjefene understreker at konsernet ikke måler hvor lenge de ansatte sitter ved pulten eller er i møter, om de røyker eller har kaffepause.

– Vi konsentrere oss ikke om den ansatte eller folk, men om plassen rundt menneskene. For eksempel hvor mange sitter det rundt bordet, og er rommet ledig? forklarer Lavers.

 

Det handler om mønstre

Ifølge ISS kan ikke sensordataene kobles mot personer.

Sensorene vet bare at det er bevegelse og hvor mange det er i rommet, men ikke hvem som er der. Selv om man gjennom møterombookingsystemet kan se hvem som holdt møte, kobles ikke sensordata med data fra systemet.

ISS' HR-data/persondata holdes adskilt fra bygningens sensordata.

Lavers og Strømsted forklarer at dataene fra sensorene lagres og analyseres, før de slettes. Bare mønstrene fra informasjonen ivaretas.

– Vi bruker ikke HR-data, men HR, personalavdelingen, kunne kanskje bruke sensordata, for eksempel for å se om det blir mer eller mindre aktivitet i røykeavdelingen eller få oversikt over hvor mange som spiser lunsj på de ulike dagene, sier Lavers.  

I dag skjer ikke innstillingene av pultene automatisk. Og ISS henter heller ikke inn data rundt matallergier.

– Skal vi begynne med det, må de ansatte gi samtykke til det. De kan de for eksempel gjøre ved å huske informasjonen til neste gang – eller slette den, sier Strømsted.

 

Noe sensorene faktisk brukes til er å passe på at det er nok mat i lunsjen. Sensorer under tallerkenene gir beskjed om når det er på tide å fylle på med mer mat.

Med sensorene holder ISS øye med tendensene innen informasjonsinnsamling og databruk fra bygninger. Mens det i Asia er nærmest fritt frem med hensyn til å bruke persondata, og det er vanlig å bruke ansiktsgjenkjenning på arbeidsplasser, er personvernreglene i Europa svært strenge.

 

Nå haster det med å komme i samsvar med GDPR! Les mer her.

 

– Nå konsentrerer vi oss om bygningen, men vi følger nøye med hvor utviklingen av personlige tjenester går. I bunnen er målet å utvikle en bedre og mer produktiv arbeidsplass, sier Strømsted.