Teknisk gjeld: Det ukjente gjeldsberget

Skytjenester fjerner teknisk gjeld

teknisk gjeld

Komplekst IT-landskap: Teknisk gjeld gjør at det tar lang og er kostbart å få nye tjenester ut i markedet. FOTO: Colourbox

– Teknisk gjeld setter en effektiv stopper for selskapers innovasjon og muligheter for å etablere nye tjenester, sier norgessjef Morten Sælemyr i EG. Her får du norgessjefens råd for å komme ut av gjeldsknipen.

 

– Utdatert teknologi, vedlikeholdsetterslep og manglende oppdateringer – med andre ord at selskapet er tynget av gammel teknologi, gamle IT-systemer. Slik oppsummerer Morten Sælemyr, norgessjef i EG, begrepet ”teknisk gjeld”.

For enkelte bedrifter kan høy teknisk gjeld være like alvorlig som at man er gjeldstynget i tradisjonell forstand.

 

 

– Problemet med teknisk gjeld er at det tar lang tid å respondere på det markedet og ens kunder etterspør. Det tar lang tid å få nye forretningsmuligheter ut i markedet. Man har et markedsbehov, men det koster mange millioner og er tidkrevende å få på plass løsninger som gjør at man greier å svare på behovet. Det er situasjonen for de aller fleste virksomheter i dag, fortsetter Sælemyr.

 

Teknisk gjeld er utbredt

Det er gjort flere undersøkelser av teknisk gjeld i norske selskaper. I én undersøkelse svarte over halvparten av de spurte at hele eller vesentlige deler av deres systemportefølje var foreldet. Flere rapporterte om gamle systemer og opplever problemer og hyppige feil på grunn av utdaterte eller usupporterte løsninger.

Morten Sælemyr forklarer hvordan virksomheter har endt opp som tekniske gjeldsofre.

– Den gang man tok i bruk forretningssystemet ble det laget en liten tilpasning inn i kjernesystemet, for å ivareta et spesielt behov man i sin tid hadde. Da man gjorde dette var prisen ubetydelig, men etter hvert er følgekosten blitt svært høy siden tilpasningen er programmert inn i kjernen av systemet. Det påvirker alle senere oppgraderinger og tilpasninger, forklarer EG-sjefen.

Undersøkelsene støtter under Sælemyrs forklaring.

 

 

Store deler av det norske næringslivet er utsatt for denne problemstillingen. Mange sliter med eldre, virksomhetskritiske systemer.­

– Innovasjonspresset har ført til at de har tatt snarveier som nå skaper problemer. I tillegg svarer mange at de ikke kan bytte ut leverandører siden de er avhengige av enkeltpersoner hos leverandøren. Å skifte ut en leverandør anses som svært tungt å gjennomføre, sier Dan Vigeland, en av personene bak undersøkelsen, til Finansavisen.

 

Skyen er svaret

– I forhold til teknisk gjeld, har man to valg, sier Sælemyr og fortsetter:

– Man kan oppgradere de gamle systemene eller man kan ta i bruk skytjenester.

EG-sjefen mener at det aldri vil bli regningssvarende å velge det første. Det er både kostbart og tidkrevende og ved neste korsvei er det like dyrt og tidkrevende å gjøre nye, nødvendige systemendringer.

 

Problemet med teknisk gjeld er at det tar lang tid å respondere på det markedet og ens kunder etterspør Morten Sælemyr, EG Norge

 

– Skytjenester fjerner teknisk gjeld og muliggjør sanntidsinnovasjon. Det er kostbart og tidkrevende å flytte eksempelvis forretningssystemer i skyen, men når man har gjort det, vil fremtidig utvikling og tilpasninger gå raskt til en lav kost. Samtidig sørger systemleverandøren for at kjernesystemet alltid er oppdatert, sier Sælemyr.

Dagens moderne forretningssystemer i skyen, som Microsoft Dynamics 365, er blant annet kjennetegnet ved at kjerneprosessene er standardiserte og umulige for tredjeparter å endre.

Tilpasninger og ekstrafunksjonalitet får man via eksterne og godkjente applikasjoner eller apper – også kalt mikrotjenester. Dermed beholder systemleverandøren full kontroll over kjernesystemet og det oppgraderes hele tiden med for eksempel forbedret sikkerhet eller ny funksjonalitet.

De eksterne appene utveksler data og informasjon med kjernesystemet via standardiserte formater, såkalte API-er.

­– Med skyen kobles teknologiene sammen på en annen måte enn tidligere, fortsetter Sælemyr.

Standard IT 

Stort sett standarder: Bare maksimalt 10 prosent av prosessene i et forretningssystem bør tilpasses til den enkelte bedrift. Resten bør være standardfunksjonalitet enten som standardiserte bransjeløsninger (20 %) eller funksjonalitet som ligger i forretningssystemet (70 %).

 

 

Dette kjennetegner teknisk gjeld

  • Manglende kompetanse
  • Lav kodekvalitet, ufullstendig kode og "Fix me"-kommentarer
  • «Spagetti»-integrasjoner
  • Rare parameternavn
  • Misfornøyde kunder
  • Utdatert teknologi
  • Vedlikeholdsetterslep
  • Mange kokker
  • Snarveier
  • Komplisert kode
  • Utdøende kode(språk)
  • Manglende oppgraderinger
  • Dyrt å gjøre endringer/endringer tar lang tid
  • Kode som ingen tør å røre
  • Fastlåst til én leverandør
  • Personavhengighet