Hva skal vi med bitcoin og blockchain?

Bitcoin

Uavhengig av bitcoin-hypen; blockchain, teknologien bak bitcoin, kan brukes på en rekke områder. 

 

Bitcoin-feberen herjer i det ganske land – og forståsegpåere argumenterer både for at de siste måneders ekstreme verdiøkning er en boble – og for at bitcoin skal bli verdt mye, mye mer.

Uavhengig av om man tror mest på den ene eller andre ekspertkommentatoren, blockchain, teknologien bak bitcoin, er en av de viktigste IT-trendene i dag.

Ideen bak bitcoin er at det ikke er en sentral enhet, som en bank, kreditkorttilbyder eller stat som styrer transaksjonene. Derimot valideres hver enkelt transaksjon av en kjede av foregående transaksjoner (blokker) som sikrer validiteten. Derav navnet blockchain, eller blokkjede, som noen har forsøkt seg på på norsk.

Denne kjeden med transaksjonsblokker hindrer falske transaksjoner, en ugyldig transaksjon vil straks bli avvist av den eksisterende kjeden.

For å stjele en Bitcoin må man, ifølge Don og Alex Tapscott – forfatterne bak boken “Blockchain Revolution: How the Technology Behind Bitcoin Is Changing Money, Business, and the World” – "omskrive hele historikken i transaksjonskjeen på høylys dag, noe som praktisk talt er umulig."


Maks 21 millioner bitcoin

De første bitcoin ble "gravd frem" i januar 2009, og ved hjelp av avanserte algoritmer blir det fortløpende "gravd frem" nye bitcoins inntil verden i 2150 får totalt 20.999.999,99 bitcoins. Det er det maksimale antall som kan lages.

Bitcoins kan, som vår egen valuta deles i kroner og ører, inndeles i mindre enheter, kalt satoshi. Én satoshi tilsvarer en hundredemilliontedel – 0,000000001 bitcoin og én satoshi er den minste enheten som man kan eie.

Hver handel med bitcoin inkluderer et fast transaksjonsgebyr, som ikke går til en sentralbank eller et kreditkortselskap, men derimot til den i kjeden som validerer handelen. Systemet er designet slik at transaksjonsgebyret synker etter hvert som verdien av bitcoin stiger.

Mange mener at det ikke er kryptovalutaer som bitcoin som er det interessante, men derimot teknologien bak, blockchain. Grunnen er de mange anvendelsesmuligheter for teknologien.


Blockchain

Bitcoin baserer seg på Distributed Ledger Technology, eller blockchain og teknologien kan brukes til mange andre formål end kryptovaluta.

World Economic Forum (WEF) utga i august måned en rapport om Distributed Ledger Technology (kan lastes ned her), med en rekke eksempler på anvendelse av teknologien:

Globale betalinger: Bare de seneste par årene har det vært en enorm utvikling i markedet for betalinger. Siden det ble mulig med straksbetalinger mellom de nasjonale bankene for tre–fire år siden, fikk vi en oppblomstring av mobile betalingsløsninger, der Vipps står igjen som vinneren når vi nå går ut av 2017. Vi har også fått kontaktløse betalingskort, som har gjort det enklere og raskere å betale.

Om vi tenker fritt, er det bare fantasien som setter begrensninger for hvor langt vi kan komme med nye betalingsformer, der blockchain eller "smarte avtaler" gjør transaksjonene risikofrie og gjør det mulig for partene å stole på hverandre.

Ifølge WEF-rapporten er det nødvendig å få på plass internasjonale standarder for å gjennomføre betalinger uten at en regulerende myndighet er involvert.

Forsikring: Forsikringsselskaper vil kunne bruke smarte avtaler i form av blockchain blant annet for å automatisere skadebehandling og gjenkjenne mønstre i forbindelse med forsikringssvindel.

Syndikerte lån: Store byggeprosjekter, for eksempel flyplasser, hvor man trenger samfinansiering av flere kredittinstitusjon, vil kunne ha nytte av smarte avtaler i blant annet risikovurdering, eksport- og tollbestemmelser og underwriting.

Valg: Man kan også se for seg bruk av blockchain innen offentlig sektor, eksempelvis ved valg.

 

 

Bitcoin og blockchain

  • Bitcoin er en såkalt kryptovaluta og så dagens lys i 2008. Idéen bak bitcoin var å skape en valuta som ikke er regulert av en sentral virksomhet eller myndighet, men som styres og eies av fellesskapet, og som ikke kan utsettes for svindel.
  • Den første bitcoin ble "gravd frem" i januar 2009 og kostet under én dollar. I dag (desember 2017) er en bitcoin verdt cirka 17.000 dollar. I det siste er det kommet til et rekke andre kryptovalutaer, blant annet Iota, som er delvis norsk med kongsbergmannen David Sønstebø som en av de fire grunnleggerne.
  • Blockchain eller Distributed Ledger Technology er teknologien som gjør kryptovalutaer som bitcoin mulig. Blockchain-teknologien kan også brukes i såkalte smarte avtaler i en lang rekke andre sammenhenger.

 

Muligheter og utfordringer

Et konkret eksempel på et område hvor blockchain-teknologien kan brukes, er betalinger og pengeoverføringer på tvers i Europa. For eksempel SEPA-samarbeidet og Nets, som nettopp har solgt en løsninger for straksbetalinger til en gruppe italienske banker, bør ta en nærmere titt på blockchain.

SEPA står for Single Euro Payments Area og er et EU-initiativ hvis formål er å forenkle betalinger i euro.

Dog, skulle blockchain for alvor få innpass i europeiske transaksjoner, hvor det daglig er hundrevis av millioner transaksjoner, vil det bety at hundrevis av gigabyte med data også må overføres mellom aktørene. Det er en av de store utfordringene ved blockchain – og fremtvinger en mer robust infrastruktur enn den vi har i dag.

 

 

Artikkelen er skrevet av Caspar Miller, direktør i JN Data, cmr@jndata.dk, og er tidligere publisert i Effektivitet.dk.