Dataetikk – det nye konkurransefortrinnet

Tilgang til og behandling av persondata påvirker vår selvbestemmelse, balansen i våre demokratier og friheten til å handle på egne vegne og i egen interesse. Derfor er det viktig at beslutningstakere setter dataetikk høyt på dagsordenen – både i sin interne dialog og i dialogen med sine teknologileverandører.

Dataetik

Utveksling, innsamling og bearbeiding av data er i dag den mest suksessrike digitale forretningsmodellen. En modell man også kan kalle “tracking-by-default”, det vil si at sporing skjer som utgangspunkt og at brukeren selv må velge det bort hvis det overhodet er mulig. Modellen bygger på en avansert sporing av kunder på nett for å opprette profiler av dem i den hensikt å forstå kundenes atferd, behov og ønsker.

Datalekkasjer, hacking, overvåkingsskandaler og ikke minst de sosiale mediebrukernes digitale tømmermenn har imidlertid kickstartet en bevegelse som vi bare har sett toppen av. Vi ser et paradigmeskifte der personvernet, det vil si individets rett til å kontrollere egne data, blir en forutsetning for forretningsutvikling. De mest visjonære virksomhetene har allerede knyttet seg til denne bevegelsen med fokus på en bærekraftig bruk av data.

En dataetisk bevissthet har samme funksjon som miljøbevisstheten hadde på 1980-tallet. Dataetikk er ikke bare avgjørende for at en virksomhet skal kunne overleve på lang sikt, men også viktig av hensyn til klodens ve og vel. På 1980-tallet var miljøet først og fremst Greenpeace, babyseler og klistremerker med smilende soler. I dag er miljøet ikke bare et aktivistemne, men også noe forbrukere og investorer etterspør, et lovkrav, et marked og en konkurranseparameter. Vi kan kildesortere, kjøpe økologiske produkter og kjøre elbil. Det finnes en mengde eksempler på “green tech”. Det samme er i ferd med å skje med personvern og dataetikk, og vi begynner å se et gryende marked for “privacy tech”.

Dataetikk handler om mer enn bare å følge lovene om beskyttelse av data. Det handler også om å følge lovens visjoner. Om ærlighet og gjennomsiktighet i håndteringen av data. Om utvikling av personvernbevisste produkter og strukturer. Om kort sagt å behandle andres data slik man selv ønsker at ens egne – eller ens barns – data skal bli behandlet. Om ikke bare å gjøre det loven krever, men også det man bør.

Rapporten The Internet of Things: Mapping The Value Beyond the Hype fra McKinsey (2015) viser at det største vekstpotensialet ligger i data som ikke er knyttet til personer – blant annet værdata, trafikkdata og produktdata, som kan effektivisere produksjon, logistikk, distribusjon og service.

Ofte blir disse dataene mer verdt når de knyttes til mennesker, og det er også persondata vår bok “Dataetik – den nye konkurrencefordel” (Dataetikk – det nye konkurransefortrinnet”) handler om. Persondata kan identifisere enkeltpersoner med hensyn til sted, identitet og sosiale forhold, forbruks- og handlingsmønstre, ønsker, behov og interesser.

Blant virksomheter skyldes den store interessen for persondata særlig alle mulighetene for direkte markedsføring, prissetting og personlig tilpassing av tjenester. Innen det offentlige betraktes bruken av persondata som en måte å effektivisere tjenester, øke brukervennligheten og utføre kontroll på. Persondata er også det området som får mest oppmerksomhet når man snakker om big data-epokens største utfordringer og konsekvenser. Tilgang til og behandling av persondata påvirker nemlig vår selvbestemmelse, balansen i våre demokratier og friheten til å handle på egne vegne og i egen interesse.

Forbrukerne eller borgerne er bekymret for at de ikke har kontroll over egne data (sitt digitale privatliv). Og de har begynt å handle på bakgrunn av denne bekymringen i form av adblockere, krypterte tjenester, falske data og protester. Europeiske stater er blitt enige om en ny forskrift for beskyttelse av data, som fremmer utviklingen av en “privacy by default”-infrastruktur – at alt som utgangspunkt er privat.

Les mer om dataetikk i boken “Dataetik – den nye konkurrencefordel” (Dataetikk – det nye konkurransefortrinnet”), som inneholder mer enn 50 eksempler på virksomheter og organisasjoner som jobber med dataetikk i en eller annen sammenheng.