Blogg: Slik kommer du i gang med Industri 4.0

Industri 4.0 lønner seg også for småbedriftene

Industri 4.0

Små og mellomstore bedrifter bruker ofte feil verktøy når de går i gang med såkalte Industri 4.0-teknologier. I denne bloggen gir EG-ekspert Snurre Jensen råd om hvordan du kan lykkes med den fjerde industrielle revolusjon.

Når bedrifter og leverandører skal vurdere en mulig investering i et gitt teknologiprosjekt, foregår det som oftest med støtte i en bestemt metode, som oftest i hovedsak fokuserer på risikominimering, effektivitetsgevinster og ikke minst besparelser. Den aktuelle teknologien blir målt og veid etter i hvor stor grad, den kan hjelpe bedriften med å bli mer effektiv med færre ressurser. Hvis ikke bedriften tidlig i beslutningsprosessen kan etablere et økonomisk rasjonale for å investere i en ny teknologi, så ender beslutningstakerne som oftest med å la være.

 

Denne styringsmodellen er ganske overlegen for angår kjente teknologier og løsninger – når man befinner sig i kjent farvann, men når det gjelder den såkalte fjerde industrielle revolusjon, Industri 4.0, som innebærer bruk av en lang rekke helt nye teknologier, kommer modellen til kort. I stedet blir den en barriere, som der forhindrer utvikling og til sist setter selskapene i en sårbar og konkurranseutsatt situasjon.

 

Utfallet av en investering i nye teknologier som Augmented Reality (AR, utvidet eller blandet virkelighet på norsk), 3D-print, tingenes internett (Internet of Things (IoT)), kunstig intelligens (AI) eller en av de mange andre teknologier, som knyttes til Industri 4.0, er langt mer usikker. Det er vanskelig å kvantifisere de mulige gevinstene, før teknologiens muligheter er utprøvd i praksis. Det bidrar til at mange bedrifter har et inntrykk av Industri 4.0-teknologiene som noe eksotisk eller sågar irrelevant.

 

Dermed blir det en risiko for at disse bedrifter forspiller en mulighet til å endre deres forretning på en gjennomgripende måte, og med store gevinster på kjøpet. Hvis man bare legger sin eksisterende ERP-løsning i skyen og ellers fortsetter som før, har det ikke så mye med digital transformasjon å gjøre. Virkelig digital transformasjon krever at man endrer sin forretningsmodell og for eksempel  finner på helt nye måter å gå til markedet og angripe sine kundegrupper på.

 

De modne organisasjonene, som bruker store ressurser på utvikling, innsett for lengst. De ved godt, at der skal en anden styringsmodell til for å utprøve, teste og eksperimentere med ny teknologi. Hvis man som bedrift agerer proaktivt og tør teste nye ting andre ikke har gjort før, er belønningen potentielt store forretningsfortrinn. Gjør man ingenting, sparer man selvfølgelig noen utgifter, men løper samtidig risikoen for å bli koblet helt av utviklingen.

 

Derfor har mange, især mindre driftsorganisasjoner bruk for å gjennomgå en læringsprosess, hvor målet til slutt er at man innser at å hele tiden være avventende, satse på det sikre og hele tiden være i hælene på konkurrentene, reelt er den mest risikofylte. På dansk sier at man at: "hvis man ikke er et skritt foran, er man et skritt bakut." Tidligere har det kanskje vært økonomisk smart å følge det ordtaket. Fremover er det svært usikkert om det vil være lønnsomt å være blant de siste med ny teknologi.

 

De små og mellomstore bedrifter bærer dog ikke ansvaret alene. Det er kun de største konsernene, som har løftekraft selv til å gå i gang med prosjekter av den størrelsesorden Industri 4.0-teknologiene som regel innebærer. Mange mindre bedrifter har meget få ansatte i dedikerte IT-funksjoner og har i stedet sett bort det meste. De er avhengige av eksterne leverandører og partnere og er så å si ikke herre i eget hus på IT-området.

 

Derfor har konsulenthusene – også EG – en viktig oppgave her. Faktisk er leverandørenes ansvar like stort som bedriftenes. Vi holder mange festtaler om Industri 4.0 og forteller mer enn gjerne om dens lykksaligheter. Men vi skal også kunne forklare våre kunder, hva det betyder for nettopp deres bedrift, og vi skal kunne holde dem i hånden og veilede dem i, hvordan de helt konkret kommer i gang med en spesifikk teknologi. Alternativet er, at bedriftene kommer til å arbeide med det her alene, og så blir resultatet, at de simpelthen ikke kommer i gang.

 

Med Industri 4.0 blir teknologi en vesentlig komponent i forretningsmodellen, og bedriftene bør se teknologi og teknologiunderstøttelse som en integrert og selvfølgelig del av deres forretning. Det kan ikke betale sig å forholde seg avventende, for de bedrifter, som ikke kommer i gang, alene eller sammen med en leverandør, vil i den grad være konkurranseutsatte i fremtiden.

Annonse

Industri 4.0

«Industri 4.0» beskriver den fjerde industrielle revolusjonen, en utvikling der internett smelter sammen med produksjon og produkter.

 

I begynnelsen av det 18. århundret ble produksjonen mekanisert og den første industrielle revolusjon så dagens lys. I slutningen av det 19. århundret/begynnelsen av det 20. århundret så samlebåndet dagens lys, og masseproduksjonen ble født, samt den andre industrielle revolusjon. Den tredje industrielle revolusjonen startet på begynnelsen av 1970-tallet blant annet med automatisering av produksjonen ved hjelp av elektroniske komponenter, produksjonsroboter og IT-systemer.

I dag står vi overfor den fjerde industrielle revolusjon der (utveksling av informasjon over) internett er en av nøkkelteknologiene: fysiske produkter smelter sammen med systemer.

 

Mange har hørt om «tingenes internett» (Internet of Things, IoT) hvor for eksempel mobilen kan styre lyspærer eller sentralvarmen via internett.

Overfører man dette prinsippet til industriell produksjon, betyr det at maskiner ikke lenger bare prosesserer produktet, men at produktet selv kommuniserer med maskinene for å gi dem instrukser. På denne måten vil fremtidens maskiner organisere seg selv, leverandørkjeder vil sette seg selv sammen, bestillinger fra kunder vil bli direkte konvertert til fabrikasjonsinstrukser.

Blant teknologiene og løsningene som inngår i den fjerde industrielle revolusjon hører blant annet IoT, 3D-print, skyen, neste generasjon mobilnett (5G), kunstig intelligens og machine learning og augmented reality (AR).

Kilde: Innovasjon Norge med flere.

 

Annonse