– Foreløpig har vi til gode å se de første ekte eksemplene på kunstig intelligens i praksis, men utviklingen går raskt – og de enkleste former for kunstig intelligens er på full fart inn i arbeidsplasser rundt om, sier teknologiguru Christoffer Mc Carthy Mors i VENZO.nxt.

Kunstig intelligens:  I oktober 2017 fikk roboten Sophia fullt statsborgerskap i Saudi Arabia. Sophia er et interessant eksempel på hvordan teknologien hele tiden utvikler seg og endrer samfunnet.

Blir det behov for robotskatt? Bør man innføre borgerlønn? Christoffer Mc Carthy Mors, VENZO.nxt

Teknologidirektør Christoffer Mc Carthy Mors i VENZO.nxt, er ikke i tvil om at kunstig intelligens (AI, Artificial Intelligence) er på full fart inn i vår hverdag og på våre arbeidsplasser – og på få tiår vil endre verden slik vi kjenner den.

– I USA regner man med at det vil være over 4 millioner roboter som utfører administrativt arbeid allerede i 2021. Og husk – disse tar over arbeidet til flere mennesker siden robotene jobber 24/7, aldri tar ferie og aldri er syke eller streiker.

Minst seks prosent av alle jobbene vil de neste årene overtas av intelligente agenter og roboter.

– Når det først skjer, vil dette skyte fart med voldsom kraft, mener Mors. Han trekker først frem de positive sidene:

– En rekke sektorer som transport, logistikk, kundeservice, økonomi og administrativt kontorarbeid vil forsvinne. Samtidig får vi et mer effektivt og sikkert samfunn, lavere priser og mer penger i omløp, sier Mors.

– Det reiser igjen en rekke spørsmål; blir det behov for robotskatt? Bør man innføre borgerlønn? spør Mors.

Bygger du dine beslutninger på data eller magefølelse?

Tre slags kunstig intelligens

Kunstig intelligens kan i dag grovt sagt deles inn i tre typer:

• ANI – Artificial Narrow Intelligence
• AGI – Artificial Generel Intelligence
• ASI – Artificial Super Intelligence.

– Det vi i dag omtaler som kunstig intelligens, er vanligvis ANI. Det vil si programmer, programvareroboter og RPA-er, prosesser og prosedyrer som er kodet. Disse er i stand til å utføre enkle, faste oppgaver både raskere og bedre enn mennesker. Allerede nå er de på de snevre områdene de er trenet av mennesker, bedre enn mennesker, sier Mors.

Han trekker frem konkrete oppgaver, som automatiserte lånesøknader med avslag eller godkjenning, analyse av store mengder juridiske data og bokføring.

– Teknologisk befinner kunstig intelligens seg fortsatt på barnestadiet, fortsetter Mors.

La EG hjelpe deg til å innfri ditt digitale potensial.

Når man snakker om AGI, er det intelligens på nivå med menneskets, altså systemer og roboter, som kan løse oppgaver som oss og interagere med oss. – Dette ligger stadig et stykke frem i tid, mener Mors.

– I 1999 mente en gruppe av verdens ledende forskere at vi ville nå AGI om 500 år. I 2016 mente de samme forskerne at vi ville nå stadiet om 45 år. På samme tid mener mange at vi rundt 2022 vil kunne kjøpe en datamaskin som har like mye datakraft innebygget som den menneskelige hjerne for cirka 10.000 kroner. Det betyr at vi rundt 2043 – i min levetid – vil oppleve kunstig intelligens på nivå med den menneskelige hjerne, fortsetter Mors og sier at dette er det egentlige startskuddet på ASI.

– Når vi lærer oss å bruke disse superkomputerne med riktig programvare, vil utviklingen skyte fart. På et tidspunkt vil vi nå et nivå, hvor en teknologisk hjelper overgår vår egen intelligens, med andre ord en ASI. Heretter vil menneskets intelligens av datamaskinen bli oppfattet som å være på barnestadiet – og vi med vår begrensede hjerne vil ikke kunne forstå denne formen for intelligens, fremholder Mors.

For enten vil de superintelligente datamaskinene løse alle menneskeskapte problemer for oss – og vi får et fantastisk liv. Eller vi risikerer å bli utslettet som rase av de samme maskinene Christoffer Mc Carthy Mors, VENZO.nxt

Han kaller dette "det farligste punktet i menneskehetens historie".

– For enten vil de superintelligente datamaskinene løse alle menneskeskapte problemer for oss – og vi får et fantastisk liv. Eller vi risikerer å bli utslettet som rase av de samme maskinene, som en logisk konsekvens av at vi selv er årsak til utviklingen. Når vi når dette stadiet, er det selvsagt vanskelig å si, men kanskje så tidlig som i 2090. Derfor mener jeg at vi undervurderer de utfordringene som kunstig intelligens medfører, sier Mors og fortsetter:

– Klimaforandringer, innvandring og annet fyller nesten hele den politiske agendaen, men for meg ser det ut som at utfordringene ved kunstig intelligens langt overgår disse problemene. Vi burde være mye mer oppmerksomme på å få på plass rammeverk og få på plass internasjonale avtaler om bruk av kunstig intelligens før det er for sent.

• Del